I del 1 så vi at Stenen representerer Det høyere Selv og menneskets åndelige Opplysning. Gjennom årtusener og i mange forskjellige kulturer har Stenen vært et sentralt symbol. Særlig innen alkymi finner vi mange beskrivelser og illustrasjoner av De vises Sten.
Her ser du en illustrasjon fra det alkymistiske verket «Splendor Solis», der De vises Sten blir beskrevet som en indre Sol. Den stiger opp over landskapet og opplyser alt. Det skjer etter at Stenen har blitt klekket ut av egget, jfr. den andre illustrasjonen fra «Splendor Solis» som ble presentert i artikkelens del 1. Erfaringen av den indre Sol er bakgrunnen for tittelen "Splendor Solis", som betyr Strålende Sol. Det er også grunnen til at det kalles "åndelig Opplysning".
De vises Sten i alkymi
Stenen beskrives slik av alkymisten Nicholas Flamel: «Den løsriver mennesket fra denne tårenes dal og frigjør oss. Det vil si at fra motløsheten skapt av sykdom og fattigdom, løfter Stenen oss på sine vinger med lovsang og ære opp fra de stinkende egyptiske brakkvann, som er den daglige bevisstheten hos dødelige mennesker.» (Fra Nicholas Flamels «Chymische Wercke», utgitt 1681 i Hamburg.)
Her er en annen alkymistisk beskrivelse av Stenen: «den er et avklaret og opplyst legeme med udødelighetens gave, som har steget opp over de fire elementene og trådt inn i det reneste senter som er hele naturens femte element. Nå er den mer strålende enn sine mektige foreldre, som er Solen og Månen». (Fra «Drei Geheime Traktätlein» av anonym forfatter, utgitt i Mainz i 1749.)
«De fire elementene» i beskrivelsen over er ild, luft, vann og jord, som er den fysiske verdens primære byggeklosser. «Det femte element» er kvintessensen og symboliserer de oversanselige eller indre dimensjoner i Skaperverket.
Pentagrammet er et symbol på mennesket og den åndelige Innvielse. De fire nederste spissene i pentagrammet representerer de fire elementene og den fysiske kroppen, mens den øverste spissen er kvintessensen som står for det åndelige.
Det er mange mennesker fra forskjellige kulturer og tidsepoker som har funnet De vises Sten. Dette er en beskrivelse fra India: "Den ytre verden, i stadig bevegelse og med uopphørlig skapelse, forandring og oppløsning som sine kjennetegn, trådte nå i bakgrunnen og ga inntrykk av å være et ekstremt tynt og raskt smeltende skumlag oppå et substansielt, bølgende livshav.” (Fra "Living with Kundalini" av Gopi Krishna).
De vises Sten og Pythagoras’ lære
Pythagoras var ikke bare matematiker. Først og fremst var han en stor, spirituell lærer og etablerte en skole for åndelig søkende i Kroton i sør-Italia. Pythagoras brukte tall og geometriske symboler for å formidle den hemmelige læren. Også symbolikken rundt De vises Sten er koblet til Pythagoras’ undervisning. For å undersøke denne koblingen, må vi først ta en tur innom jødisk kabbalah.
De tallsymbolene vi nå bruker, altså 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, er en forholdsvis ny oppfinnelse. De ble utviklet i India og brakt til Europa av araberne. Det nye tallsystemet ble gradvis tatt i bruk i Vesten fra rundt år 1000 og fremover. Før den tid brukte man romertall, som var en arv etter Romerriket. I den greske og jødiske kulturen brukte de bokstavene i alfabetet også som tallsymboler.
Bokstavenes tallverdier utgjorde ikke et hemmelig system eller kodespråk, for det var alminnelig kjent i befolkningen. Alle som kunne lese og skrive, visste også tallverdien for de enkelte bokstavene. Men samtidig var dette systemet hendig for å formidle esoterisk lære og hemmelig kunnskap.
Siden hver bokstav har en tallverdi, vil også alle ord være tilknyttet et tall. La oss se på tallverdien for det hebraiske ordet א ב ן . Som nevnt i del 1 betyr dette ordet Sten og skrives slik med latinske bokstaver: ABN. Den hebraiske bokstaven א eller A er første bokstav i alfabetet og har tallverdi 1. ב eller B har tallverdi 2, og ן (N) har tallverdi 50. Tallverdien for det hebraiske א ב ן , altså ABN eller «Sten», er dermed 1+2+50 = 53. Tallet 53 symboliserer derfor De vises Sten, Den åndelige Innvielsen og foreningen av «Fader» og «Sønn». Som nevnt i del 1 av denne artikkelen betyr א ב (AB) Fader og ב ן (BN) betyr Sønn, så ordet ABN eller Sten viser til fusjonen av Fader og Sønn.
Nå kan vi gå tilbake til Pythagoras og se etter tallet 53. Et av deres mest kjente symboler var «Det pytagoreiske triangel», som de selv kalte «Bryllupstriangelet». Som vi snart skal se handler dette triangelet om fusjon og forening, og dette er bakgrunnen for å kalle det «bryllup».
Bryllupstriangelet er et rettvinklet triangel der den loddrette kateten har en lengde på 3 enheter, den vannrette kateten eller bunnen er 4 enheter lang, og hypotenusen er 5 enheter. Triangelet er et symbol på skaperverket, evolusjonen og livets formål.
La oss ta en kort gjennomgang av symbolikken knyttet til triangelets sider:
3: Dette er Faderen. En maskulin, trefoldig skaperimpuls utgår fra Kilden. Den strømmer nedover og inn i den materielle verden.
4: Moderen. Dette er basis og fundament i Skaperverket. Tallet 4 symboliserer den materielle verden med de fire elementene ild, luft, vann og jord. Den Kosmiske urmoderen tar imot impulsene fra Oven og opptar dem i sitt skjød. Her skal de vokse og utvikle seg, for at de med rikt utbytte skal kunne vende tilbake til sitt sanne hjem.
5: Sønnen. Er resultatet av foreningen mellom Fader og Moder, eller foreningen av ånd og materie. 5 er kvintessensen, det vil si den femte essens som hever seg opp over de fire. Oppover langs triangelets diagonale linje søker den skapte verden tilbake til Skaperen. I det øverste hjørnet går Sønnen opp i Faderen. Den øverste vinkelen symboliserer dermed fusjonen mellom Fader og Sønn.
Summerer vi side 3, 4 og 5, får vi 3 + 4 + 5 = 12 lengdeenheter. 12 viser til en fullendt syklus, jfr. zodiaken med 12 stjernetegn og årets 12 måneder. Det pythagoreiske triangel har dessuten den geometriske egenskapen at en sirkel med radius på nøyaktig 1 lengdeenhet får plass innenfor de tre sidene. Det symboliserer at gjennom alle triangelets faser, trinn og nivåer er det hele tiden Det Ene – Gud – Tao som utfolder seg: fra Det Ene, gjennom Det Ene og tilbake til Det Ene. Bakenfor alle myriader av manifestasjoner ligger den enkle og fullkomne enhet.
En mer detaljert utgave av triangelet ser du her:
Evolusjonen i den materielle verden har den nederste linjen med de fire elementene som sitt fundament og grunnlag. Utviklingen går opp fra mineralriket og videre til plante- dyre- og menneskeriket. Derfra går det over i engleriket eller den åndelige verden, for endelig å forenes med Kilden i triangelets toppunkt. Her forenes Sønn og Fader, og i et pytagoreisk triangel med sider på 3-4-5 lengdeenheter vil denne vinkelen være 53°. Det er tallverdien for det hebraiske ordet ABN som betyr Sten, og som symboliserer fusjonen mellom Fader og Sønn.
Den nederste vinkelen på 37° har også stor symbolsk betydning og viser blant annet til Sønnen og navnet Jesus Kristus på gresk. Tallet 37 er ett av de viktigste innen tallsymbolikk og blir brukt av både Pythagoras, Platon, Det gamle og Det nye testamente, Rosenkors-manifestet Fama Fraternitatis fra 1600-tallet, samt buddhisme og taoisme. Det blir imidlertid for omfattende å gå inn på dette tallet her.
Den esoteriske symbolikken i Det pythagoreiske triangel forteller om menneskenes oppgave på det nåværende stadium av evolusjonen: vi skal heve oss fra det fjerde nivå som er menneskeriket, og opp til det femte kongerike for å kontakte engler og indre Mestere. Til slutt skal vi helt opp i triangelets øverste hjørne for å forenes med Faderen.
Inspirasjonen fra Egypt
Pythagoras var ikke den første som brukte dette triangelet i sin esoteriske undervisning. I følge Plutark kjente også de gamle egypterne til symbolet, og det er sannsynlig at Pythagoras mottok undervisning i det under sitt opphold i Egypt. Plutark skrev det følgende i en analyse av de egyptiske guddommene Osiris, Isis og Horus:
«I et rettvinklet triangel representerer tallet 3 en av den rette vinkelens sider; tallet 4 er bunnen, og tallet 5 er hypotenusen... Man må forestille seg at den rette vinkelens loddrette side står for det maskuline, triangelets bunn representerer det feminine, og hypotenusen er produktet av de to. Likeså bør man betrakte Osiris som det første prinsipp, Isis er substansen som mottar innflytelsen, og Horus er resultatet av unionen mellom de to.» (Se note 1 nederst)
Osiris er altså den loddrette linjen, Isis er bunnen, mens Horus er linjen som skråner oppover og tilbake til Osiris. I egyptisk mytologi er Osiris Faderen, Isis er Moderen, mens Horus er Sønnen.
I Karl von Eckartshausens «Skyen foran Helligdommen», utgitt av Visdomsskolen, kan du lese mer om menneskets evolusjon og stadiene frem mot den åndelige Opplysningen.
Isis gir næring til Horus, slik at han kan vokse seg stor og sterk. Den esoteriske meningen er lett å forstå hvis du sammenholder dette symbolet med forklaringen av Det pytagoreiske triangel. Bildet av Isis og Horus er opphavet til symbolet med Jesus sittende på jomfru Marias fang.
_________________________________________
Note 1): Plutark levde fra ca. år 45 til ca 125 e.Kr. Han var en filosof med inngående kjennskap til Pythagoras, Platon og den symbolske meningen i blant annet gresk og egyptisk mytologi. De siste 30 årene av sitt liv virket han som Apollo-prest ved orakelet i Delphi. Sitatet er fra hans «Isis og Osiris», og er oversatt til norsk fra side 172 – 173 i fransk utgave av Mario Meunier, utgitt i 2001.